Å leve med en mamma som har angst.....



Å leve med en mamma som har angst - det er på godt og vondt! Og spørsmålene har som forventet ikke latt vente på seg! Hva tenker de om bloggen? Er du ikke redd for at det skal gå ut over de? at de skal bli mobbet? utestengt?

Jeg "kler meg naken" for verden og poster det på sosiale medier, selvfølgelig er fallhøyden stor og jeg er dritredd for at dette skal gå utover barna mine!

Men, det er nå ikke en gang sånn at denne bloggingen startet under et impulsivt innfall.... dette har vært gjennomtenkt, drøftet og vært et samtaleemne i vårt hjem. Barna mine (de på 10, 14 og 14 som bor hjemme og som fortsatt er under 18 år. Eldstemann på 21 har forlatt redet) de får være med å lese og si sin mening om blogginnleggene før de legges ut, innleggene hvor jeg velger å dele mitt mest sårbare ! Egoistisk tenker noen... modig tenker mange!

Barna mine... vet du hva de sier!  "Mamma, du er tøff! , dette gjelder mange og vi er stolte av deg!" "Ja, men tenk hvis dere får kommentarer? Dere kan risikere å bli mobbet for at mamma`n deres er syk." "Mamma, hvis de kommentarene kommer, er det de som har et problem, og det skal ikke stoppe deg fra å hjelpe deg selv og andre!" Barna mine.... de kommer hjem etter skolen og sier: "Sinnsykt bra innlegg i dag mamma - tommel opp!" Jeg er så uendelig stolt!

Å leve med en mamma med som har angst, det er som jeg skriver  på godt og vondt..... Selvfølgelig er det vondt for et barn og se at mamma får bank av "Cecilie Brekkhus" (les.http://angstenogjeg.blogg.no/1478006247_da_jeg_mtte_cecilia_b.html). Men, det var vondere før... når de ikke visste at mamma drev med "boksing", når de stod utenfor og ikke skjønte hvorfor mamma plutselig kunne bli sint og lei seg for ingenting. Når mamma prøvde å skjule at hun hadde vondt, eller trodde hun gråt i det skjulte. Den gang barna mine trodde sorg og sinne var  forbudte følelser, fordi mamma prøvde å skjule de.

Barna mine.... de er fortsatt ikke tilstede under selve "boksekampen" les; panikkanfallet, for det tenker jeg ikke har noen hensikt. De vet at denne kampen bak lukkede dører kun foregår oppe i hodet på mamma og at den kan være altoppslukende til tider.

Heldigvis forteller mamma når hun har det vondt og sier unnskyld når hun blir sint uten grunn.  Barna mine..... Barna mine vet at det ikke er  de som har gjort noe galt - de vet at det er angsten som er sint, fordi de har begynt å stole på mamma...for mamma setter ord på hendelsene! Mamma.... hun velger å tenke at åpenhet er med på å skape en mer forutsigbar hverdag for barna og at forutsigbarhet skaper trygghet!

JEG ELSKER DERE ALLE 4 SÅ UENDELIG MYE! TAKK FOR AT JEG FÅR VÆRE AKKURAT DERES MAMMA!

#angst #mamma #psykiskhelse #panikkanfall

 
 

5 kommentarer

Padmé Sophie

09.11.2016 kl.20:09

Fantastisk innlegg! Barna dine har all grunn til å være stolte av mammaen sin :) Jeg er veldig spent på hvordan det blir når jeg får barn selv, men jeg vil jo tro at det går bra, og du er et bevis på akkurat det!

angstenogjeg

09.11.2016 kl.22:03

Padmé Sophie:Tusen takk for nydelig tilbakemelding:) Jeg har skjønt at det å være ærlig og vise følelser på godt og vondt skaper trygghet for barna mine. Barn tåler mye, så lenge det blir satt ord på! Jeg er også sikker på at du blir en god mamma når den tiden kommer?? Lykke til!

angstenogjeg

09.11.2016 kl.22:54

Padmé Sophie: skjønner ikke hvorfor d kommer sp.målstegn når jeg lager hjerter???

Lin-Anett

09.11.2016 kl.22:51

FLOTT Hege !!!! FLOTT !!

angstenogjeg

09.11.2016 kl.22:56

Lin: Tusen takk:)

Skriv en ny kommentar

angstenogjeg

angstenogjeg

42, Stavanger

Kategorier

Arkiv

hits